Faktaboks

Balthazar Lange
Lange, Balthazar Conrad
Født
25. mars 1854, Asker
Død
13. september 1937, Oslo

L. arbeidet fra 1877 til 78 som assistent hos arkitekt Tidemand, deretter hos stadskonduktør Georg Andreas Bull i Kristiania, før han i 1878–81 var arkitekt ved statsbanenes anleggskontor. Fra høsten 1880 var han lærer i frihåndstegning ved Den kgl. Tegneskole, i perioden 1885 - 90 også førstelærer i tegning ved den kvinnelige industriskole i Kristiania. L. drev privat praksis fra 1883. Han var bygningsinspektør i Kristianias østre distrikt 1890 - 98, og hovedstadens stadsarkitekt fra 1898 til 1920.

L. var jernbanearkitekt i en periode med rik anleggsvirksomhet, og fikk allerede i starten av sin karriere en stor selvstendig produksjon. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner på øst- og Vestfoldbanene, noen som individuelt utformede bygninger, andre i form av typetegninger delvis basert på tilsvarende av arkitekt Peter Blix. L.s stasjonsarkitektur illustrerer særlig godt spennvidden i de Hannover-utdannede arkitekters formuttrykk. Hans største arbeid for jernbanen er stasjonen i Trondheim (1881), en pusset to-etasjes nyrenessansebygning med tre-etasjes midtparti og fremspringende sidefløyer. Fasadeutstyret røper L.s skolering i klassisk arkitektur. Gavlene f.eks. er utformet i analogi med antikkens templer. Larvik stasjon (1881) er langt mindre, men har en nær beslektet fasadedekor. L. kunne også fabulere fritt over middelaldermotiver som i den gamle Jernbanestasjonen i Bergen (ca. 1882, revet 1976). Han bygde her opp fasaden på den pussede to-etasjes bygningen med to store siderisalitter og en midtrisalitt. Disse er kronet av steile gavler, de store var utstyrt med trepassvinduer og det midterste med et sirkelformet vindu. Alle de øvrige vindusavslutninger var buete, og vinduene var lagt i nisjer for å øke fasadens lys- og skyggevirkninger. Samme fasadeoppbygging benyttet han i Sandefjord stasjon (1881), men denne bygning ble oppført i tre. Med sitt utkragende tak og rike, gjennombrutte gavldekor har bygningen et umiskjennelig preg av sveitserstil. Til tross for det kvalitativt høye nivå på L.s jernbanearkitektur, var det seieren i konkurransen om Uranienborg kirke (1880, ferdig 1885) som betød hans gjennombrudd som arkitekt. Her gav tomtens beliggenhet mulighet til å skape en himmelstrebende nygotisk langkirke med meget nøkterne arkitektoniske virkemidler. Nøktern er også hans Osvangsæter ved Savalen (før 1886), der han slutter seg til eldre norsk profanarkitekturs formspråk ved å tegne en laftet to-fløyet bygning, men med sterkt fremspringende tak. Den en-etasjes del har en åpen sperrestue; i to-etasjes delen lar han stokkendene i de øvre omfar skyte fram for å bære taket over gavlsidens åpne sval. Vesentlig rikere i sitt utstyr er Holmenkollen Sanatorium (1894) som representerer en annen retning i arbeidet med å skape en nasjonal stil i trearkitekturen. Til tross for at dragehodene mangler, må bygningen sies å være et sentralt verk i norsk dragestilsarkitektur. Tre selvstendige fløyer er bundet sammen og bygningskroppene er utformet slik at de øvre etasjer er utkraget. Bygningen krones av en stavkirkeimiterende takrytter. L. tegnet anlegget etter å ha vunnet en arkitektkonkurranse der de deltagende arkitekter selv foretok juryeringen. L. er tilskrevet en rekke bygninger i sin tid som stadsarkitekt. Flere av disse, som f.eks. Ila skole, er i en tidstypisk nordisk nybarokk. L. var en arkitekt med stort repertoar, og han var en sentral figur i hovedstadens arkitektmiljø i tiårene før og etter siste århundreskifte.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christopher Andreas Ii Lange, oberstløytnant (1808 - 1888)
  • Anne Birgitte Falsen (f. 1812)

Gift med

  • Arendal, 1881 med Elise Klöcker (1857 - 1934)

Utdannelse

  • Realskoleeksamen Arendal 1869
  • assistent på arkitekt Nestor Georgius Thomassens kontor samme sted der han mottok undervisning i frihånds- og konstruksjonstegning
  • murerlærling sommeren 1870
  • elev hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, Christiania høsten 1870
  • Den kgl. Tegneskole, Christiania 1870 - 73
  • Polytechnische Institut, Hannover 1875 - 77

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforening fra 1884, suppleant til styret 1887 - 91, viseformann 1892 - 1906
  • medlem Polyteknisk Forening fra 1892
  • medlem fellesstyret Den norske Ingeniør- og Arkitektforening og Polyteknisk Forening 1889 - 90
  • suppleant til det felles representantskap 1891 - 1900
  • og ordfører for arkitektene i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening
  • medlem Kristiania Arkitektforening fra 1907, formann 1908 - 10
  • medlem arkitektrådet for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • medlem diverse komiteer og utvalg, deriblant for vurdering av utkast til ny bygningslov 1893
  • meget benyttet som jurymedlem i arkitektkonkurranser, f.eks. i konkurranse om rådhus i Kristiania 1897, bygning for Norges Tekniske Høyskole 1902 og Torvgatens bad 1920

Priser, premier og utmerkelser

  • Innbudt medlem av Kristiania Arkitektforening 1924
  • og av Norske Arkitekters Landsforbund 1937
  • ridder av den franske Æreslegion

Utførte arbeider

  • En rekke stasjonsbygninger på Østfold- og Vestfoldbanene, bl.a. Tønsberg (1881, senere flyttet), Holmestrand (1881), Horten (1881), Sandefjord (1881), Porsgrunn (1882), Skien (1882, revet ca. 1970)
  • Trondheim jernbanestasjon (1882)
  • Vossebanens gamle jernbanestasjon i Bergen (ca. 1882, revet 1976)
  • Uranienborg kirke, Oslo etter 1. premie i konkurranse (1880 - 85)
  • Flygel, bryllupsgave til kronprins Gustav (1881)
  • Sømandshjem i Arendal (ca. 1885)
  • Osvangsæter ved Savalen (for fabrikkeier Chr. Schou, før 1886)
  • Bolighus i Rådhusgt. 6 (1887) og 14 (antagelig ca. 1887), Arendal
  • Leiegård i Daaes gt. 7, Oslo (1887)
  • Landstedet Heimen i Ogndal (1888 - 89)
  • Dekorasjoner til Tordenskiolds plass i forbindelse med keiser Wilhelms besøk i Kristiania (1890)
  • Holmenkollen Sanatorium (utgjør nå i restaurert tilstand del av det nye Holmenkollen Park Hotell) etter 1. premie i konkurranse (1894)
  • Arbeider han er tilskrevet som stadsarkitekt i Kristiania: Grønland politistasjon, Tøyenbekken 1 (1900 - 02)
  • Sagene folkebad
  • Friluftsbad på Hovedøen, Kampen og Rodeløkken
  • Desinfeksjonsanstalt på Vahls (nå Rudolf Nilsens) plass
  • Ventilasjonstårn for kommunale underjordiske transformatorstasjoner (1912)
  • Skoler i Oslo: Rosenhof
  • Fagerborg
  • Foss
  • Majorstuen (1908)
  • Ila (tidligere Fougstadgt. skole)
  • Rodeløkken
  • Kampen
  • Gamlebyen (tidligere Oslo)
  • Hersleb
  • Og Hegdehaugen
  • Prosjekter: Badeanstalt i Arendal (1883)
  • 2. premie posthus i Bergen (1890)
  • 2. premie Holmenkollen kapell (1895)
  • Tegninger til restaurasjonsbygning St. Hanshaugen i Kristiania (1896, sammen med Henrik Bull)
  • 3. premie Nationaltheatret (1889)
  • 2. premie posthus i Kristiansand
  • Premier for møbeltegninger
  • Broforbindelse over Lodalen i Kristiania (1921 - 22) sammen med ing. H. K. Lange

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den norske industri- og kunstudst. Kristiania, 1883
  • Høstutstillingen, 1885
  • Høstutstillingen, 1989
  • Høstutstillingen, 1895
  • Høstutstillingen, 1897

Eget forfatterskap

  • Lange, Balthazar Conrad, Kjennerud, H. K., Sløidtegninger for skole og hjem, (Kristiania, 1886, Sammen med
  • Jernbanetorvet, Byggekunst, 1920, s. 18

Litteratur

  • Munthe, N, Dietrichson, L., Die Holzbaukunst Norwegens, Berlin, 1893
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912
  • Lange, A. J., Slektsbok over en fra Holsten til Norge indvandret slekt Lange, (Kristiania, 1917, s. 75–76
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 528
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914. Officiell beretning, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 60
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1923, bd. 15, s. 401–02
  • Aars, H., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 271, 610 (ill.)
  • Hammer, S. C., Kristianias historie, Oslo, 1928, bd. 5, s. 95
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 130, 327
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 111
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Aanensen, H. O., Bjørkhaug, L., Tyholmen i Arendal, Bergen, 1972
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register
  • Tschudi Madsen, S., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 61, 72
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 143
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 118
  • Byggekunst, 1920, s. 150
  • Byggekunst, 1924, s. 88, 94, 178, 181–82
  • Byggekunst, 1928, s. 129
  • Byggekunst, 1930, s. 143
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 9, 34
  • Byggekunst, 1935, s. 134, 136
  • Byggekunst, 1937, s. 33, tillegg s. 5
  • Byggekunst, 1938, s. 6
  • Byggekunst, 1956, s. 114 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 107, 123
  • Byggekunst, 1979, s. 347 (ill.), 350–51 (ill.)
  • Fremtid for fortiden, 1973, nr. 2 (ill.), utg. av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Husbukken, 1976, nr. 3, s. 14–17, utg. av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • St. Hallvard, 1931, s. 123, 141, 145s. 84
  • St. Hallvard, 1940, s. 149 (ill.), 151 (ill.)
  • St. Hallvard, 1980, s. 266–67 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 42
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 192, 264, 280 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 21 (ill.), 41
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 47, 60
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 55
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 54, 65, 109
  • Teknisk Ukeblad, 1891, s. 58, 66
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 56, 212
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 123, 266, 325
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 293–96 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 7, 132, 159, 305
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 170, 298, 312, 375
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 44, 183, 348, 396
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 269–70
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 97, 201, 223, 394
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 276, 385
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 251, 450
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 25, 298, 300, 307, 429, 542, 555–57, 566–67
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 128, 192, 293, 436, 457
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 141, 425
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 168
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 114, 208, 226, arkitektavdelingen s. 52–53 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1909, s. 220, 260, 291, 312
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 315, 352, 497
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 35–36, 93, 324, 504, 543, 628

Arkivalia

  • Opplysninger Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • Opplysninger NSBs arkitektkontors arkiv
  • Hartmann, E., Mangset, ø., Norske jernbanestasjoner i sveitserstil, Norges Tekniske Høyskole, 1974, s. 41, diplomoppgave i arkitekturhistorie
  • Lange, B., Beretning om 1870-årenes arkitekturspirers utdannelse og deres senere arbeidsvilkår og foreningsliv m.m., manuskript, Norske Arkitekters Landsforbund, Arkitektakademiets bibliotek