E. vakte allerede i elevtiden oppmerksomhet ved sin eminente og mangesidige tegnebegavelse. Under kong Carl 15s besøk på Tegneskolen i november 1871 var det fremfor alt E. og Peters som vakte Hans Majestets beundring, og de fikk begge to stipendium for å kunne utdanne seg videre i Stockholm. Det var genremaleriet som ble E.s hovedbeskjeftigelse. Men med sin utpreget elastiske sans fant han seg aldri helt til rette som maler. Hans motiver ble meget populære, og kritikerne hevdet undertiden med rette at hans kunst manglet kunstnerisk alvor og vederheftighet.
En del av hans produksjon bestod av alterbilder. Han har malt altertavlen til Molde kirke, Kvinnene ved graven, til Kampens kirke i Oslo Oppstandelsen (1884), og til Østre Porsgrund kirke Korsfestelsen (1888). E. var en hyppig utstiller i Christiania Kunstforening, der hans arbeider alltid fikk kjøpere.
En mer sentral og ekte side av E.s talent var hans plastiske begavelse som gikk i utpreget dekorativ retning. Han har utført et verk som vil bli stående som et av de sentrale i forrige århundres skulptur, Tordenskiold-statuen i Oslo, utført i årene 1891–1901. Den var resultatet av en større konkurranse, og innbragte sin skaper ridderkorset av St. Olav. Også monumentets sokkel utførte E. selv. Det hele gir et festlig preg av rokokko.
Det ble med dette ene mesterverk. Andre billedhugger-oppdrag bød seg ikke, og da hans atelier på Hammersborg både var kaldt og trekkfullt, foretrakk han maleriene.