E. begynte først å male i moden alder. Han fikk antatt et fordringsløst stilleben på Høstutstillingen i 1919 og tok noen vintre tegneundervisning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. E. arbeidet som orkestermusiker (fiolinist), og nærmet seg 50 år da han bestemte seg for å bli maler og meldte seg som elev av A.C. Svarstad. På Statens Kunstakademi studerte han under Axel Revold, og han var med i kretsen som i begynnelsen av 30-årene samlet seg rundt Gert Jynge. Som sine kamerater mottok E. sterke inntrykk fra de tyske ekspresjonister som stilte ut i Kunstnernes Hus i 1932. Særlig fikk møtet med Karl Schmidt-Rottluffs maleri avgjørende betydning. E. deltok på utstillingen "11 unge malere" i K.forbundet i 1933 hvor hans arbeider ved siden av Bjarne Engebrets, Gert Jynges og Sigurd Winges viste sterkest tysk påvirkning.
Med små modifikasjoner fastholdt E. sin uttrykksform. Han arbeidet fortrinnsvis med gouache; malte i en bred, summarisk og dekorativ stil, oftest i en fyldig, litt dump koloritt. E. oppholdt seg årlig på sitt sommersted i Seljord, og på sine utstillinger viste han gjerne Telemark-landskaper, stilleben og enkelte figurkomposisjoner. I 1952 utstilte han dessuten motiver fra Italia og en rekke naivistiske illustrasjoner til Sterke-Nils' liv bygd over Jørn Telnes' skrifter. På utstillingen i Permanenten i 1961 viste han ved siden av sine gouacher en serie bleke, blå-grønne akvareller med motiver fra Valdresflya og Jotunheimen.
Mot slutten av sitt liv arbeidet han på en minnebok om oppvekstårene sammen med broren, Halvdan Egedius.
